Særeie

Særeie opprettes ved hjelp av ektepakt som tinglyses i Brønnøysund. Omkostningene for tinglysing og til advokat er lave sett i forhold til hvor stor betydning opprettelse av særeie kan ha.

Dette er en enkel sak som ikke tar lang tid og med forholdvis lave omkostninger.

Etter loven har ektefellene i utgangspunktet felleseie. Men hvis ektefellene finner at felleseie ikke passer for dem, kan de inngå avtale om å avvike fra felleseie. Dette kan de gjøre ved å avtale fullt eller delvis særeie. Særeiet kan også tidsbegrenses og det kan gjøres betinget av at ektefellene ikke får barn sammen.

Særeie og særkullsarvinger (barn fra tidligere forhold) skaper ofte utfordringer ved arveoppgjør.

Nedenstående er kun ment for den som vil sette seg inn i reglene men det kan være en bedre idè å beskrive situasjonen i en e-post til Advokathjelpen

Fullt særeie

Ektefellene kan bli enige om at alt de eier eller senere måtte komme til å eie skal bli særeie. Dette kalles fullt særeie.

Delvis særeie

Avtaler om særeie kan begrenses til bestemte eiendeler eller til en del av ektefellenes formue. Dette kalles delvis særeie.

De enkelte eiendelene som skal være særeie må normalt nevnes uttrykkelig i ektepakten. Det som ikke er spesifisert som særeie blir da felleseie. Ektefellene kan for eksempel ønske at en bestemt hytte skal være særeie mens alt det de ellers eier skal være felleseie.

Ektefellene kan også avtale delvis særeie for en bestemt andel av formuen. For eksempel kan de avtale at 50 prosent av en eiendel skal være særeie, mens den andre halvparten skal være felleseie.

Tidsbegrenset særeie

Ektefellene kan opprette tidsbegrenset særeie. Det vil si at de kan avtale særeie for et visst antall år. Hvis ekteskapet fremdeles består etter disse årene, opphører avtalen og ektefellene får felleseie. Ved å avtale tidsbegrenset særeie slipper de å inngå ny ektepakt for å gjenopprette felleseie.

Betinget særeie

Ektefellene kan også bestemme at de skal ha særeie så lenge de ikke har felles livsarvinger. Særeiet blir da automatisk omgjort til felleseie når ektefellene får barn sammen.

Det er mulig å kombinere avtaler om tidsbegrensning og betingelse om felles livsarvinger. Ektefellene kan for eksempel avtale at særeiet skal omdannes til felleseie når ektefellene får barn eller senest etter fem år.

Særeie i livet – felleseie ved død

Ektefellene kan avtale at særeie skal omdannes til felleseie ved død («særeie i livet – felleseie ved død»). Ved en slik avtale kan en ektefelle sikre seg mot likedeling ved skilsmisse. Men blir ekteskapet oppløst ved at en av ektefellene dør vil den etterlatte få de samme rettighetene som felleseie gir lengstlevende.

Ektefellene kan også avtale at det bare er hvis en bestemt av dem dør først, at særeiet ikke skal gjelde.

Avtale om at særeie skal omdannes til felleseie ved død, kan gjøres for hele formuen, eller deler av den enes eller begges formue.

Avtale om å sitte i uskifte med særeie

Ektefellene kan avtale at den som lever lengst, skal ha rett til å sitte i uskifte med særeiet eller med deler av særeiet. Det vil si at lengstlevende får overta både særeie-midlene og midlene fra felleseiet, og at han eller hun i utgangspunktet får råde fritt over dem. Avdødes arvinger vil først få sin arv når uskifteboet skal skiftes.

Hadde den avdøde barn fra tidligere forhold, kan lengstlevende sitte i uskifte bare hvis disse barna (særkullsbarna) har gitt sitt samtykke til det.

Avtaler om å sitte i uskifte med særeie kan også begrenses til bare å gjelde hvis en bestemt av ektefellene skulle dø først.

Del denne siden på: