Fra min praksis:

En ung mann hadde avtalt en time hos meg uten at jeg hadde fått vite særlig mye om hva han ønsket. Det han fortalte, etter mye om og men, var en sterk historie. En ting var at han var vokst opp i et alkoholisert hjem hvor han ble utsatt for vold og annet. På skolen ble han betegnet som evneveik. Han lærte jo aldri å lese og skrive. Dette var på 90-tallet så man var fullstendig klar over problematikken
Han ble fraktet fra spesialskole til spesialskole, den ene verre enn den andre. Midt i siste skoleåret oppdaget en lege at denne gutten har alvorlige lese- og skriveproblemer og det må settes i gang tiltak straks. Det viste seg, i alle fall så langt, at det var gått for lang tid.
Mannen er selvfølgelig ufør og måtte på sosialen for å få endene til å møtes.

Vi tok saken som ble innklaget Sivilrettsforvaltningen. For den erstatningen han får der ønsker han å kjøre sak mot barnevernet, skolesystemet inkl PPT osv..
Denne mannen henger knapt sammen, han har en svært arrogant måte å snakke på. Uten at jeg vet særlig om dette har jeg en oppfatning at hans væremåte er et forsøk på dekke over sin egen usikkerhet.

Jeg har lyst til å nevne at etter tredje klientsamtale så han meg i øynene. Hans mistro til mennesker og systemet er så stor at det skal mye tid til for å reparere det tror jeg.
Vi kan gjøre vårt ved å gjøre vårt beste for at han skal få en erstatning som plaster på et sår som alltid kommer til å være betent.
Teksten er selvfølgelig meget sterkt forkortet og anonymisert.

Kommentarer:

Del denne siden på:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *