Et tilfeldig utvalg nyere domsavgjørelser i barnesaker

Norges Høyesterett Rt-2010-216 :

Saken gjaldt bosted, foreldreansvar og samværsrett for en syv år gammel jente. Høyesterett la vekt på at jenta hadde bodd hele livet sammen med sin mor og hadde tilknytning til skole og nærmiljø og kom til at hun fortsatt skulle bo hos moren, jf. barneloven § 48 første ledd. Fordi foreldrene aldri hadde bodd sammen, ble mor tilkjent foreldreansvaret, jf. barneloven § 35 første ledd. Retten fastsatte videre at jenta skulle ha samvær med far under oppsyn i 6 timer per måned, jf. barneloven § 42.

Agder lagmannsrett Barnefordeling.

Tvist mellom foreldre om hvem av dem deres 15 år gamle sønn skal bo fast hos etter samlivsbrudd. Sønnen hadde særskilte omsorgsbehov. Overensstemmende med klare råd fra sakkyndige kom lagmannsretten – som tingretten – til at sønnen skal bo fast hos faren, og moren ha begrenset samværsordning. Sønnens syn, om at han helst vill bo hos moren, kunne etter omstendighetene ikke tillegges avgjørende vekt.

Borgarting lagmannsrett – Daglig omsorg. Samvær:

Gutt som var blitt 12 år, motsatte seg all kontakt med moren til tross for at mor og sønn før samlivsbruddet hadde hatt et godt og nært forhold. Mor ble ansett for å være den av foreldrene som hadde best omsorgsevne, men lagmannsretten fant det urimelig og uforholdsmessig å flytte gutten med makt. Det ble fastsatt rett til samvær for moren, men med virkning noen måneder frem i tid med sikte på at den pågående behandlingen av gutten hos BUPA skulle løse opp i problemene.

Borgarting lagmannsrett. Daglig omsorg. Samvær. Samværsnekt:

8 år gammel gutt hadde bodd sammen med sin mor. Periodevis hadde han hatt samvær med far. Far gikk til søksmål etter at mor motsatte seg samvær. Lagmannsretten kom til at gutten burde bo fast hos sin far selv om det var tvilsomt om far hadde evner til å følge opp de spesielle behov for gutten som ville oppstå ved en flytting. Den sakkyndige anbefalte at gutten skulle bli boende hos mor, men fant saken vanskelig,

Borgarting lagmannsrett -Barnerett. Fast bosted og samvær:

Saken gjaldt spørsmål om hvor en snart 7 år gammel gutt skulle bo fast. Lagmannsretten kom i motsetning til tingretten til at gutten skulle bo fast hos moren. Foreldrene hadde inngått avtale om at gutten skulle bo fast hos moren, men faren fikk en omfattende samværsrett, ca. 40 % av tiden. Når gutten var 6 år, flyttet moren med gutten fra det stedet gutten hadde oppvokst og bosatte seg ca. 25 mil derfra. Dette medførte at faren ikke kunne ha samvær ca 40 % av tiden. Hovedspørsmålet for lagmannsretten var om det nå etter ca. 9 måneder ville være riktig å flytte gutten tilbake til sitt opprinnelige hjemsted. Lagmannsretten kom etter en konkret vurdering til at gutten fortsatt burde bli boende hos sin mor. Det ble bl.a. lagt vekt på at gutten hadde funnet seg vel til rette på sitt nye hjemsted, han hadde begynt på skolen høsten 2009, og at han siden bruddet mellom foreldrene våren 2007 hadde hatt mor som primæromsorgsperson. Foreldrene var enige om samværets omfang for den av foreldrene som gutten ikke skulle bo fast hos.

Frostating lagmannsrett – Barneloven :Endringssak etter barneloven § 64 annet ledd jf § 48.

En 10 år gammel gutt hadde bodd fast hos sin far siden samlivsbruddet i 2005. Saken behandlet av domstolene for fjerde gang. Mors krav om endring som følge av problemer med gjennomføringen av samvær, ble ikke tatt til følge.

Gulating lagmannsrett : Midlertidig avgjørelse om fast bosted for 13 år gammel gutt.

Mor flyttet fra Bergen til østlandet med gutten. Han hadde over tid gitt uttrykk for at han ønsket å bo i Bergen, og da sammen med sin far. Tingretten la avgjørende vekt på guttens ønske. Mors anke førte ikke frem. Ikke fremkommet nye opplysninger som tilsa at guttens ønske om fast bosted, som han hadde meddelt oppnevnt sakkyndig flere ganger, ikke var reelt og oppriktig ment.

Kommentarer:

Del denne siden på:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *